Uteområde, Tangen i Kristiansand. Foto: Carolyn Ahmer/HiB

Lydforhold

På utendørsarealer kan bakgrunnsstøy i form av lyd fra tekniske installasjoner på bygninger i nærheten, samt fra samferdsel, i mange tilfeller styres og kontrolleres. 

Støy fra aktiviteter på arealene kan imidlertid ikke styres direkte, men gjennom organisering av aktiviteter innenfor noenlunde definerte områder samt materialbruk kan det etableres arealer med god akustisk kvalitet for alle.

Plagsomme skolegårder avdekket i kartlegging

I undersøkelsen som ble gjennomført for å kartlegge hvordan blinde/svaksynte og hørselshemmede opplever ulike typer rom, bygninger og arealer er det bare én type utendørsareal som er angitt som plagsom, og det er skolegårder. Det går imidlertid ikke fram av undersøkelsen om det er aktiviteten i skolegården, for eksempel barns lek, eller om det er mer kontrollerbare og styrbare støykilder som tekniske installasjoner og veg- og banetrafikk, som er årsaken til at arealene oppfattes som plagsomme.

Resultatene fra undersøkelsen gjenspeiles i at krav til høyeste lydnivå på utearealer ikke ble endret i prosessen med å inkludere krav til universell utforming. Kravene er derfor de samme som før, og gjelder utearealer for bygningstypene bolig, undervisningslokaler, barnehager og skolefritidsordning, og helsebygninger som sykehus, pleieinstitusjoner og så videre. For bygningstyper som hotell, kontor og annen næring er det altså ikke fastsatt grenseverdier for lydnivå på utearealer.

Hva bør man tenke på?

Ved planlegging av nye bygninger som skal ha utearealer med tilfredsstillende lavt lydnivå er det viktig å kartlegge alle aktuelle lydkilder som kan ha betydning for utearealene. I en del tilfeller vil orientering av bygningskroppen og plassering av utearealer på skjermet side være tilstrekkelig. I andre tilfeller kan det i tillegg være aktuelt med støyskjermer eller tiltak på kildene. Dette gjelder i første rekke tekniske installasjoner. Organisering av utearealene i rimelig definerte områder for ulike typer aktiviteter, inkludert "stille" områder, kan være en fordel. Samtidig kan det være et poeng å unngå å bygge inn arealene med glatte og reflekterende flater, fordi dette, på samme måte som i lukkete rom, fører til et lydnivå fra aktivitetene som er høyere enn når flatene er lydspredende eller delvis akustisk absorberende.

Grenseverdier for støy

Konkrete grenseverdier for lydnivå både fra samferdsel og fra tekniske installasjoner for utearealer ved ulike bygningstyper er gitt i NS 8175:2012 (www.standard.no (åpner i nytt vindu)). For lydnivå fra samferdsel viser standarden til grenseverdier i T-1442:2012 (åpner i nytt vindu).