Kommunikasjonsveier

Kommunikasjonsveier må imøtekomme våre ulike forutsetninger for å oppfatte informasjon, orientere og bevege oss i omgivelsene.

En normalt seende vil som regel orientere seg ved å først få et overblikk over et område og siden se på detaljene. Svaksynte og blinde derimot, konsentrerer seg om detaljene først. Gjennom detaljene kan de danne seg et bilde av helheten.

Kommunikasjonsveier skal være gode og sikre forbindelser mellom de ulike rommene i bygningen for alle. Det krever effektiv planløsning samt god bruk av farger, kontraster, merking og skilting.

Bredde og nivåforskjeller

For at en rullestolbruker skal kunne snu, må kommunikasjonsveiene enten ha tilstrekkelig bredde eller ha utvidelser. Det må være nok plass på et hvileplan eller hvilerepos, i begynnelsen av en trapp og rampe, ved skilt, eller foran en dør, slik at folk kan passere hverandre uten å stenge for hverandre. Dette er særlig viktig for rømningsveier. Bredden dimensjoneres i forhold forventet trafikk i arealene. Ved retningsforandring må det være nok plass til at en rullestolbruker kan svinge. 

Nivåforskjeller bør markeres med avvikende materiale eller farge. Horisontale kommunikasjonsveier bør være trinnfrie eller ha minimale nivåforskjeller. 

Gode overflater i kommunikasjonsvei

Et sklisikkert underlag reduserer faren for fall. Overflater med hard og jevn overflate gjør det lettere å bruke hjelpemidler med hjul.