Skisse/forprosjekt

I denne fasen skal den arkitektløsningen, hovedprinsipper for det tekniske og omforente prosjektmål fastsettes, og danne et riktig prosjektgrunnlag. Ha mål for universell utforming med fra starten, og søk etter løsninger som er gjennomførbare.

Ansvarsfordeling

Tiltakshaver/ledergruppen har ansvar for:

  • organisering av prosjekteringsteam
  • kontakt med bestillers støtteapparat (bedriftshelsetjeneste/helse- miljø og sikkerhet og MVH), med nødvendig faglig kompetanse for oppgaven
  • vurdere og avklare behov for felles opplæring, egne særmøter og gjennomgang av universell utforming der alle fag og eventuelt brukere deltar
  • Se på eventuelle programendringer for universell utforming.

Prosjekterende har ansvar for:

  • at målene for universell utforming i prosjektet er forstått og akseptert
  • tverrfaglig samarbeid og avklare bistand fra kompetente rådgivere for alle fag samt for universell utforming
  • avklare ansvar og grensesnitt i leveransebeskrivelser
  • undersøke om universell utforming er i konflikt med andre fagområder, slik som energieffektivisering, brann og vernehensyn
  • se på konsekvensene som de valgte løsningene har for vernede fasader og interiør
  • forme ytre omgivelser på en forståelig måte, med løsninger som er enkle og intuitive i bruk
  • velge robuste løsninger for drift og vedlikehold
  • ivareta universell utforming ved endringer i byggeprogram
  • tverrfaglig kontroll av universell utforming. 

Topografi og geografi

Hvor kan bygninger plasseres på tomten for å ivareta stigningsforhold og trinnfri atkomst til bygning og i uteområdene?

  • Vurder og ivareta stigningsforhold og trinnfri atkomst også i bratt terreng.
  • Vurder plassering og utforming av bygninger og uteområder med hensyn til atkomst, lysforhold, forurensning og støy.
  • Ivareta hensyn til bruk og allergier i utforming, plassering og valg av vegetasjon og beplantning.
  • Vurdere potensielle konflikter mellom vern av verdifull vegetasjon, samfunn og kulturminner på den ene siden, samt brukerbehov og krav til universell utforming på den andre.

Atkomst, uteområder og fellesanlegg

Er det tilstrekkelig dokumentasjon for beslutninger om beliggenhet, offentlig kommunikasjon og lokal infrastruktur?

  • Vurder plassering av boligområder, skoler, barnehager, friluftsområder i forhold til offentlig transport, veiforbindelser samt gang- og sykkelatkomst.
  • Se på løsninger som gir gode og trygge atkomstmuligheter for alle.
  • Hvordan ivaretas parkering og utforming, lokalisering og antall?
  • Sørg for belysning som ikke blender, men som lyser opp ønskede steder.
  • Ivareta atkomstforhold vinterstid, med plass for snørydding og -lagring.

Hvilken plassering av bygg vil ivareta universell utforming i uteområder og fellesanlegg?

  • Se på plassering av miljøstasjoner med tanke på brann, lukt, lesbarhet, funksjonalitet, avstand og tilgjengelighet.
  • Velg utstyr i nærmiljøanlegg som fremmer aktivitet og deltakelse, og som gir utfordringer for alle.
  • Gi plass for rydding av snømasser og eventuelt behov for snøsmelteanlegg.
  • Vurdere beplantning med hensyn til allergikere.
  • Se på utformingen med tanke på avrenning og håndtering av vann fra harde flater (ekstremnedbør).
  • Vurder plan for drift, vedlikehold og utvikling (FDVU-plan).

 Form, struktur og kommunikasjonsveier

Hvilke løsninger gir effektiv logistikk og veifinning?

Finn estetiske løsninger for nødvendige tiltak. Unngå stereotyp bruk av kontraster/virkemidler for å oppnå universell utforming.

  • Velg prinsipper for universell utforming som påvirker bygningsutforming, tilgang til og avstander mellom rom og funksjoner.
  • Se på fremkommeligheten for alle brukergrupper.
  • Vurdere konstruksjonsløsninger som gir rom for fleksibilitet i bruk.
  • Utform enkel, logisk og lett lesbar kommunikasjon for veifinning.
  • Vurdere høyder, lengder, bredder og arealer for retningsendringer.
  • Velg tydelige, enkle og logiske elementer for orientering, slik som ulike materialer, kontraster, farger, symboler, belysning, møblering og skilting.
  • Prosjektere enkel og intuitiv plassering av vertikal forbindelse. Hovedtrapp plasseres i umiddelbarhet nærhet til alternativ atkomst heis/rampe.
  • Trapper og håndløpere skal ivaretar dimensjoner, form og markeringer. Vurdere plass for fare- og oppmerksomhetsfelt.
  • Utform ramper som ivaretar dimensjoner og stigningsforhold.
  • Utform heiser og løfteplattformer som ivaretar dimensjon på heisstoler, sjakter, plassering og valg av utstyr.
  • Tenk på evakuering ved plassering av heis. En heis plassert i trapperom er gunstig.

 Veifinning

Hvordan vet du hvor du er, og finner veien dit du skal? Riktig bruk av lys- og lyd er viktige elementer for å sikre god orientering. Grunnleggende krav til orientering er å:

  • se (synlighet, lys og kontrast),
  • høre (akustikk, tale og alarm) og
  • føle (taktilitet - materialstrukturer, relieffer)
  • vurdere form, struktur og kommunikasjonsveier, som påvirker mulighetene for god orientering og evakuering
  • utforme planløsning som er intuitiv, logisk og lettlest med spesiell oppmerksomhet på større åpne arealer
  • rømningssystemer - det må være lett å finne frem i, og ut av, et bygg
  • vurdere evakueringsrutiner og utstyr som nedfelles i en plan
  • ivareta orienterbarhet utenfor og inne i bygget
  • ivareta mulighet til å orientere seg ut fra lydbildet
  • vurdere bruk av naturlige ledende elementer. Er det nødvendig å gå inn med tiltak?
  • ivareta ledelinjer, lede-, oppmerksomhets- og farefelt i størst mulig grad uten spesielle tekniske tiltak
  • gi informasjon som er enkel, intuitiv, konsekvent og som når alle.

 Inngangsparti

Hvordan utforme et sentralt og synlig inngangsparti?

  • Se på plassering og utforming av inngang og vindfang. Ta hensyn til at det skal være trinnfri atkomst, og at minst mulig skitt og støv dras inn i bygget (harde materialer i gangsonen, avskrapningsrist, matter innenfor døren).
  • Ta hensyn til behov for egnet ladeplass for elektriske rullestoler.
  • Vurder avstand fra og synlighet av inngangsparti/vindfang til skranke/informasjonspunkt og vertikalkommunikasjon.
  • Sørg for at beplantning er allergivennlig.

 Planløsning

Ivaretar planløsningen brukernes behov for universell utforming?

  • Den skal gi enklest mulig veifinning, orientering og evakuering; logisk, enkelt, rettlinjet.
  • Lag plan for enkelt og godt renhold. Unngå støvsamlere, eksempelvis faste tepper.
  • Velg møbleringsplaner som ivaretar passasjebredder samt snu- og betjeningsareal for rullestoler.
  • Vurder vindusplasseringer og rekkevidder. Ivareta muligheter for lufting og renholdsrutiner.
  • Dimensjoner dører med tanke på plass ved dør, tyngde på dør, dørpumpe og -åpnere. Vurdere mulighet for å åpne og lukke dører uten at disse er automatiske. Bare når det ikke er mulig å finne gjennomførbare fysiske løsninger, bør det benyttes tekniske installasjoner som «kompenserende tiltak».
  • Se på plassbehov ved bygningsdeler og til betjening av inventar og utstyr.
  • Vurder blending og behov for utvendig solavskjerming. Sørg for gode dagslysforhold i henhold til programmert bruk.
  • Ivareta utforming og plassering av avfallsløsninger, slik at de kan betjenes av personer med nedsatt funksjonsevne. Se på behovet for et eget avfallsrom.

 Tekniske installasjoner og utstyr

På hvilke måter påvirker tekniske installasjoner og utstyr universell utforming?

  • Definer informasjonssystemer og alarmsystemer tilrettelagt for alle med betjeningstablåer som er enkel i bruk.
  • Vurder belysningsprinsipper og systemer med enkle betjeningstablåer.
  • Tilrettelegg for hørselstekniske anlegg.
  • Vurder innbygging av føringsveier for oppvarming, ventilasjon, belysning, plassering med tanke på støy.
  • Integrer IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) i bygg.

 Lydforhold

Hvordan løses god taleforståelse ute og inne?

  • Vurder plassering og orientering i forhold til støy fra nærliggende anlegg, infrastruktur, samt behov for nødvendige tiltak.
  • Tilrettelegg for støysvakt brukerutstyr, eksempelvis adskilt plassering av kjølemaskiner.
  • Vurder akustiske forhold. Akustikkansvarlig må trekkes inn tidsnok til at det er reell mulighet for påvirkning i prosjektet.
  • Ivareta at forutsatt bruk legges til grunn for prosjekteringen. Personbelastning og lydkildenes antall og styrke skal stå i forhold til rommenes akustiske kapasitet.
  • Se hvordan planløsningen påvirker akustikken.
  • Vurder hvilke konsekvenser forventet bruk av arealene har å si for materialvalg, overflater og møblering som akustiske elementer.
  • Gi plass til lydabsorbenter av tilstrekkelig mengde.
  • Vurder plass til gode føringsveier for VVS/EL (vann, varme, sanitær og elektriske anlegg)  samt gode, uforstyrrede gangveier til og fra rom.
  • Sørg for at det er plass til de akustiske løsningene innenfor brutto- og nettoareal og innenfor rom-, etasje- og gesimshøyde.
  • Identifiser kostnadsbærende akustiske elementer og løsninger, slik at de ikke faller ut av budsjettmessige årsaker.
  • Ivareta kontakt mellom de mest sentrale aktørene i prosjektering av universell, akustisk utforming (spesielt ARK (arkitekt), RIV (rådgivende ingeniør ventilasjon) og RIE (rådgivende ingeniør elektro)).

 Lysforhold

Har du sørget for belysning som ikke blender, og som lyser opp ønskede steder ute og inne?

  • Tilrettelegg for god belysning uten motlys eller reflekser.
  • Et hensiktsmessig lysanlegg må planlegges i dialog med bruker, arkitekt og interiørarkitekt og på bakgrunn av møblerings- og fargeplan.
  • Ta en behovsanalyse, slik at anlegget er tilpasset behovene for orientering, synsoppgavene og generelle krav til synsprestasjoner.