Detaljprosjekt

Når grunnlaget for å innhente tilbud fra entreprenører settes, vil oppbygging av konkurransegrunnlaget avhenge av hvordan du deler opp konkurransen i ulike entrepriser. Sørg for at tiltakshaver har godkjent prosjekteringsgrunnlag, valgte løsninger og forutsetninger for universell utforming.

Ansvarsfordeling

Tiltakshaver/ledergruppen har ansvar for å:

Kontrollere prosjektering. Følge opp tverrfaglighet. 

Ansvarlig søker har ansvar for å:

  • motta og videreformidle tillatelser, vilkår og pålegg om universell utforming til de ansvarlige foretak
  • følge opp ansvarsbelegget i tiltaket og påse at nye foretak har nødvendige kvalifikasjoner vedrørende universell utforming
  • påse at ansvarlige foretak blir samordnet og har felles forståelse for universell utforming, i situasjoner der det er flere foretak
  • dokumentere at konseptforutsetninger i forprosjekt og rammetillatelse (universell utforming, brann, lyd, miljø- og energikrav og vernehensyn) blir ivaretatt i detaljprosjekteringen.

Prosjekterende har ansvar for å:

  • sikre at kravspesifikasjon er utarbeidet med god koordinering og innspill fra alle fagområdero
  • organisere prosjektteamet med nødvendig faglig kompetanse for oppgaven og fordele ansvar
  • sørge for at krav til estetisk utforming samt arkitektonisk og funksjonell kvalitet ivaretas
  • foreta nødvendig avgrensning av eget ansvar for universell utforming som PRO (ansvarlig prosjekterende i byggesaken). Sørge for at grensesnitt mot de øvrige prosjekterende er ivaretatt gjennom nødvendig dialog
  • styre eventuelle underrådgivere der enkelte prosjekteringsoppgaver er satt bort (f.eks. brann, lyd)
  • sørge for at prosjekterende uten egne arbeidstegninger får sin prosjektering inn på arkitektens/andre prosjekterendes arbeidstegninger (RIAKU (rådgivende ingeniør akustikk, RIBr (rådgivende ingeniør brann), osv.)
  • foreta tverrfaglig dokumentkontroll (kollisjonssjekk)
  • formidle relevant prosjektinformasjon om universell utforming internt
  • vite hvilke løsninger som tilfredsstiller kravene til universell utforming innen eget fagområde
  • gi nødvendig informasjon om universell utforming innen eget fagfelt til ansvarlig for bygningsmessig beskrivelse
  • vite hvilke verktøy (BIM (bygningsinformasjonsmodellering), etc.) som kan benyttes i prosessen
  • sikre kvalitet og avvikshåndteringen
  • ha oversikt over relevant utstyr, plassbehov, prisnivå.

Den prosjekterende har også ansvar for forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU).

Atkomst, uteområder og fellesanlegg

Hvordan dimensjonere og velge utstyr og beplantning som ivaretar universell utforming?

  • Velg utstyr i nærmiljøanlegg som fremmer aktivitet og deltakelse, og som gir utfordringer for alle.
  • Velg allergivennlig beplantning.
  • Lag løsninger for avrenning/håndtering av vann fra harde flater.
  • Velg stigningsforhold, dimensjonering og utforming som gir gode, trygge atkomstmuligheter for alle.
  • Plasser og utform rister og kumlokk.
  • Gi plass for rydding av snømasser (soneinndeling gangareal).
  • Velg lekeapparater og annet utstyr i nærmiljøanlegg.
  • Sørg for å sikre nivåforskjeller og fareobjekter (pullerter).
  • Gi sittemuligheter for alle.
  • Velg ulike underlag som gjør orientering lettere. Hovedstier kan for eksempel ha et annet underlag enn mindre stier.
  • Dimensjoner:
    • Utvendige ramper og trapper – stigning og utforming.
    • Parkering, inne og ute, og detaljering i overganger.
    • Manøvreringsområde/betjening av dører, porttelefoner og døråpnere.

Form, struktur og kommunikasjonsveier

Hvordan finne estetiske løsninger på nødvendige tiltak?

  • Skap kommunikasjonslinjer som alle kan bruke.
  • Lag estetiske løsninger når du detaljerer overganger, som unngår klisjepreget bruk av virkemidler.
  • Dimensjoner enkel og logisk kommunikasjon, samt høyder, lengder, bredder og arealer for retningsendringer.
  • Tenk på utformingen av:
    • Dører, dimensjoner, utforming, plassering, terskler, tyngde/betjening av dører.
    • Tydelige og enkle/logiske elementer for orientering (f.eks. ulike materialer, kontraster, farger, symboler, belysning og møblering, samt skilting).
    • Trapper og håndløpere som ivaretar dimensjoner, form og markering av etasje. Vurdere plass for fare- og oppmerksomhetsfelt.
    • Adgangskontroll.
    • Ramper som ivaretar dimensjoner og stigningsforhold.
    • Heiser og løfteplattformer som ivaretar dimensjon på heisstoler, sjakter, plassering og valg av betjeningspanel og utstyr.

Veifinning

Hvordan vet du hvor du er, og finner veien dit du skal?

  • Lag planløsning og informasjon som er intuitiv, logisk og lettlest med spesiell oppmerksomhet på detaljering i større åpne arealer.
  • Sørg for god orienterbarhet i og utenfor bygget.
  • Gi mulighet for å orientere seg ut fra lydbildet.
  • Skap veifinningssystemer med informasjonshierarki, skilting, merking, visuelle kontraster, optisk leding og lydsignaler.
  • Ivareta prosjekterte rømningssystemer. Det må være lett å finne frem og evakuere.
  • Velg luminanskontrast til bakgrunnsfarge og belysningsnivå. 

Inngangsparti

Hvilke detaljer er viktige for å ivareta universell utforming av inngangsparti?

  • Lag et plant parti med betjeningsareal uavhengig av dørslag.
  • Prosjekter og dimensjoner for synlighet og nivåforskjeller.
  • Lag inngang og vindfang med trinnfri atkomst, og sørg for at minst mulig skitt og støv dras inn i bygget (harde materialer i gangsonen, avskrapningsrist, matter innenfor døren).
  • Lag en egnet ladeplass med avtrekk for elektriske rullestoler.
  • Utform tilrettelagt adgangskontroll.
  • Velg beplantning som er allergivennlig.
  • Lag og plasser avfallsløsninger slik at de kan betjenes av personer med nedsatt funksjonsevne.

Planløsning

Er planløsningen lett å forstå og å orientere seg i?

  • Lag trinnfri atkomst.
  • Utform skranker og fast innredning med betjeningsareal og -høyder (kuldestråling og trekk).
  • Lag en plan for enkelt og godt renhold – unngå støvsamlere.
  • Utform garderobeanlegg med takhøye skap for å hindre støvdepoter, og lag hyller for sko slik at de løftes opp fra gulvet.
  • Skap møbleringsplaner som ivaretar passasjebredder og snu- og betjeningsareal for rullestol.
  • Utform vindusplasseringer og rekkevidder. Ivareta muligheter for lufting og renholdsrutiner.
  • Dimensjoner dører med tanke på plass ved dør, tyngde på dør, dørpumpe og –åpnere. Vurder åpning og lukking uten automatikk.
  • Unngå blending og sørg for utvendig solavskjerming.
    Ivareta gode dagslysforhold i henhold til programmert bruk.

Tekniske installasjoner og utstyr

På hvilke måter påvirker valg av tekniske installasjoner og utstyr universell utforming?

  • Sørg for informasjons- og alarmsystemer som er tilrettelagt for alle, med betjeningstablåer som er enkle i bruk.
  • Velg belysningsprinsipper og systemer med enkle betjeningstablåer.
  • Tilrettelegg for hørselstekniske anlegg.
  • Plasser betjeningsutstyr i rekkeviddehøyder for alle.

Lydforhold

Skap god taleforståelse både ute og inne. Prosjekter ut ifra forutsatt bruk. Personbelastning og lydkildenes antall og styrke skal stå i forhold til rommenes akustiske kapasitet. Akustiske forhold må tegnes i ARK (rådgivende arkitekt) og RIV (rådgivende ingeniør ventilasjon) sitt materiale. 

RIA (rådgivende ingeniør for akustikk) har ikke egen entreprise med tilhørende arbeidstegninger. De akustiske forholdene i et prosjekt må påvirkes ved tverrfaglig koordinering, ved å gi premisser og retningslinjer for ARKs utforming av bygget og RIVs prosjektering av tekniske installasjoner.

Ivareta kontakten mellom de mest sentrale aktørene i prosjektering av universell akustisk utforming, (spesielt ARK, RIV og RIE (rådgivende ingeniør elektro)). Innarbeid lydkrav på arkitekts tegninger og kommunisere med utførende, og bruk RIA aktivt under implementering av løsninger.

ARK må være bevisst på at mengder, plassering og kvalitet av lydabsorbenter må beregnes og angis av RIA. 

RIV og RIE må gjennom sin prosjektering sørge for at grense verdier for støy fra installasjoner overholdes. RIV kan påvirke universell akustisk utforming i prosjektet på flere måter:

  • ved å prosjektere kanalføringer som produserer minst mulig strømningsstøy og trykkfall, det vil si minst mulig struping med spjeld, minst mulig skarpe bend
  • sørge for tilstrekkelig gode primærlyddempere
  • ved å tidlig melde inn behov for romslige føringsveier
  • sørge for sekundærlyddempere som ivaretar de enkelte roms individuelle grenseverdier for støy
  • dimensjonere kanaler tilstrekkelig til å holde lufthastigheter nede
  • plassere VAV-spjeld på lite støykritiske steder eller tilstrekkelig skjermet mot oppholdsarealer (visuelt skjermet over systemhimling er gjerne ikke nok)
  • unngå at innregulering medfører overdrevne strupinger og trykkfall som genererer støy. 

Lysforhold

Hvordan utformes belysning som ikke blender, men som lyser opp ønskede steder?

  • Planlegg og beregn belysning. Ved behov; detaljere kunstig belysning (lyskilder som gir fullfargelys).
  • Skap et godt lysmiljø. Sørg for god belysning uten motlys eller reflekser. Se på sammenhengen mellom belysningen og aktiviteten i rommene og i bygningen, slik at det visuelle miljøet blir balansert og godt.
  • Lag en detaljert lysplan som inkluderer beregninger av lyset, slik at du sikrer bruk av riktig lys til riktig sted. Det skal:
    • ivareta belysningsstyrke
    • sikre jevnhet
    • sikre krav til modellering
    • ha riktig fargegjengivelse
    • ha riktig fargetemperatur
    • Unngå bruk av synlige lyskilder, og vær oppmerksom på speilende refleksjoner av lyskilder i vindusflater. Det kan forårsake blending.

Inneklima

Hvordan detaljprosjekterer man for godt inneklima?

  • Dimensjoner ventilasjonsløsninger som gir tilstrekkelige friskluftmengder.
  • Vurder plassering av luftinntak og avkast slik at risikoen for fuktinntrengning og annen forurensing reduseres.
  • Velg løsninger som legger til rette for godt og enkelt renhold, gode inngangsparti og garderobeforhold med takhøye og lukkede skap.
  • Prosjekter eget avtrekk fra rom med forurensningskilder.
  • Dimensjoner ventilasjon og luftskifte, plassering og utforming av luftinntak, utforming av kanalføringer, atkomst til tekniske installasjoner, plassering og utforming av ventiler, dimensjonering av anlegget.
  • Velg oppvarmingsløsning som ikke gir problemer for allergikere, og som har mulighet for temperaturregulering i hvert rom.
  • Velg belysningsløsninger som ikke samler støv.
  • Velg renholdsvennlige lydabsorbenter ved behov for akustiske tiltak.
  • Lag et rent og tørt bygg.
  • Velg beplantning som er allergivennlig.

 Materialbruk

På hvilken måte påvirker materialvalg universell utforming?

  • Velg materialer som er rengjøringsvennlige, har liten refleks og som har dokumentert lav avgassing. Tenk også på sklisikkerhet, vaskbarhet og trillbarhet.
  • Fremskaff materialdokumentasjon som angir avgassing, kritiske verdier for fukt med tanke på mikrobiologisk vekst og andre vesentlige egenskaper ved produktet.
  • Dokumenter bruksbetingelser for materialene.

Brannsikkerhet

Hvordan er effektiv atkomst, rømning og redning ivaretatt?

  • Branntekniske forutsetninger skal være satt, og alle fag skal følge disse i sin detaljprosjektering. RIBr bistår alle fag i denne fasen, og i de neste fasene, dersom det er en del av brannoppdraget.
  • Velg dører som kan åpnes med kraft under 2 kg. Automatiske dørlukkere må ikke hindre evakuering. Dørene må kunne åpnes av alle.
  • Utform grensesnitt ARK – RIE: nødstrøm på alle dører, evakueringsstoler.
  • Prosjekter brannalarm med visuelle (nødlys), auditive (lydfyr) og taktile (ledelinje, retningsgiver) ledesystemer.
  • Vurdere røykutvikling med hensyn til astmatikere.
  • Gi nødvendig evakueringsinformasjon for alle brukergrupper, med detaljerte organisatoriske rutiner, slik som rutiner for rømning/hjelp til rømning av funksjonshemmede (for eksempel: må bevegelseshemmede bæres i trapper?)
  • Få forståelse for brukerinnvirkning på FDVU (organisatoriske tiltak).
  • Ha dialog med brukerne av bygget og lær hvordan riktig bruk skal kommuniseres ut til dem.
  • Se om eventuelle programendringer i byggherrens byggeprogram har konsekvenser for universell utforming. Endringer kan ødelegge for brannsikkerheten dersom ting ikke vurderes på nytt.

Vernehensyn

Vurder begrensninger og muligheter for endringer i eksisterende bygninger, for å løse konflikter mellom vernehensyn og universell utforming