Akustikkdempende rekkverk - Handikaporganisationernes hus København. Foto: DiBK

Lydforhold

God akustikk er usynlig, og i de fleste tilfeller heller ikke hørbar. Det er først når akustikken er dårlig at den blir lagt merke til.

Gode akustiske forhold legger til rette for tydelig kommunikasjon, både direkte mellom mennesker og i form av beskjeder over høyttaleranlegg, og vil også ha innvirkning på personers mulighet til å orientere seg. Noe mer subtilt formidler akustikken arealenes og rommenes størrelse og funksjon.

Målbare egenskaper som etterklangstid og bakgrunnsstøy er to viktige parametere som beskriver den akustiske kvaliteten til et rom. Ugunstig etterklangstid og høy bakgrunnsstøy kan utgjøre barrierer for "viktig lyd" og orientering. Samtidig har individuelle og subjektive forhold, erfaringer og preferanser innvirkning på opplevd kvalitet og brukbarhet. Det betyr at selv om rommene tilfredsstiller objektive kriterier kan de oppleves som mer og mindre plagsomme, og dermed mer og mindre brukbare, av enkeltpersoner.

Rommets utforming påvirker etterklangstiden

Etterklangstid er knyttet til hvor raskt lyd blir dempet i et rom. Kort etterklangstid betyr at rommet har mye akustisk demping, og lang etterklangstid tilsvarende lite demping. Om et rom har kort eller lang etterklangstid bestemmes av volum, egenskaper til overflatene i rommet, og møblering. Glatte og harde overflater, som betong og glass, reflekterer mye lyd og fører til lang etterklangstid. Tilsvarende medvirker mykere materialer, som tekstiler og mineralull, til at mer av lyden absorberes, og etterklangstidstiden blir kortere. Større rom vil i seg selv ha lengre etterklangstid enn små rom.

 I rom med lang etterklangstid vil direktelyd, det vil si lyden som går direkte mellom en kilde og en mottaker, for eksempel beskjeder via en høyttaler til mennesker inne på en jernbanestasjon, bli påvirket av den samme lyden reflektert fra vegger, tak og gulv. "Ny" direkte lyd drukner i den "gamle" reflekterte lyden, noe som fører til et grøtete lydbilde, og det blir vanskelig å oppfatte hvert enkelt ord fordi de flyter i hverandre. Et slikt lydbilde vil også gjøre det vanskeligere for blinde og svaksynte å orientere seg ved hjelp av reflektert lyd fra rommets flater og andre større objekter. Det blir med andre ord for mange og kraftige refleksjoner fra for mange flater til at refleksjonene er nyttige.

Hva gjør vi med bakgrunnsstøyen?

Bakgrunnsstøy kan bestå av lyd fra en eller flere ulike kilder, for eksempel ventilasjonsanlegg, vegtrafikk, eller andre menneskers tale. Noen av disse kildene er det mulig å regulere direkte gjennom å sette krav til høyeste tillatte lydnivå. Dette gjelder blant annet lydnivå fra tekniske installasjoner som ventilasjonsanlegg og heiser, og lydnivå innendørs og utendørs fra vegtrafikk. Gjennom valg av plassering av rom og arealer, ytterveggskonstruksjoner og støyskjermer kan kravene tilfredsstilles. Bakgrunnsstøy fra andre menneskers tale og aktivitet er det ikke mulig å regulere direkte, men både det generelle bakgrunnsstøynivået og etterklangstiden i rom vil kunne påvirke dette.

Hva påvirker akustisk kapasitet?

Antall personer per arealenhet vil også ha betydning: Et rom som er fullt av mennesker hvor mange snakker, oppleves annerledes enn når det er vesentlig færre mennesker i det samme rommet. Jo tettere menneskene står, og jo flere som prater, jo større sjanse er det for at det blir vanskelig å oppfatte hva samtalepartneren sier. Ethvert rom kan dermed sies å ha en øvre akustisk kapasitet, som er knyttet til:

  • antall mennesker
  • rommets geometriske størrelser - areal og volum
  • akustiske egenskaper - bakgrunnsstøy og totalt areal lydabsorberende flater
  • utforming - plassering av lydabsorberende og lydreflekterende flater i rommet, inkludert 
møblering 


 For at tale skal være lettest mulig å oppfatte må bakgrunnsstøyen være på et akseptabelt lavt nivå, og etterklangstiden må være kort nok til at reflektert lyd ikke blir forstyrrende. Samtidig vil det i noen tilfeller, som i auditorier, være ønskelig med tidlige refleksjoner som er med på å forsterke lyd fra taleposisjon (typisk for situasjoner med en-til-mange-kommunikasjon).

Rommets bruk påvirker akustikk

For å oppnå ønsket akustisk kvalitet i ulike rom og arealer må det tas hensyn til alle disse forholdene, og balansere dem på en slik måte at de passer til den funksjonen rommet eller arealet skal ha. Et restaurantlokale har med andre ord andre akustiske behov enn et auditorium, som igjen vil ha andre krav til overflater og bakgrunnsstøy enn avgangshallen på en flyplass.