Atkomstvei og inngangsparti i Brekkeveien, Oslo. Foto: Universell utforming AS

Atkomst

Atkomsten skal være lett tilgjengelig og alle skal kunne finne frem til inngangen på egenhånd.

Atkomst innebærer området fra kjørbar vei og frem til inngangspartiet. I praksis vil dette si fra parkeringsplass og/eller sone for av- og påstigning og helt frem til og med bygningens vindfang.

Trinnfritt er brukbart

Trinnfrihet gir brukbar atkomst for flest mulig, og spesielt viktig sett i sammenheng med en sterk økning i antall eldre de neste årene. Det er krav om trinnfri atkomst til alle bygninger som har en eller flere boenheter. Unntakene er:

  • småhus i bratt terreng der det ikke er krav til heis. Unntaket gjelder dersom terrenget er for bratt til at kravet til stigningsforhold fra kjørbar vei og parkering kan oppnås. Da bortfaller både kravet til trinnfrihet og kravet til maksimalt stigningsforhold.
  • hvis boligen har flere inngangspartier hvor en av inngangene har for bratt terreng, for eksempel boliger med sokkelleilighet. Unntaket gjelder da kun for den gangatkomsten som er for bratt.

Nøyaktighet i legging av stein, avfasing av terskel (maks 2,5 mm) og bevissthet om at terreng, det vil si at atkomstnivå og gulvnivå nesten bør flukte, er viktig.

Hvileplan er viktig

Gode landskapsarkitektoniske løsninger har trinnfri gangatkomst med liten stigningsgrad og hvileplan. Det gjør det mulig for rullestolbrukeren å snu, eller stille seg på tvers, for å hvile dersom høydeforskjellen er stor. Hvileplanet bør være horisontalt slik at rullestolen ikke kan rulle bakover.

Gode atkomstveier har:

  • korte avstander
  • trinnfri atkomst
  • trygge trapper og ramper 
  • ryddige gangbaner
  • tydelig kontrast- og materialbruk
  • tydelig skilting
  • god belysning
  • riktig dimensjonering
  • jevnt og sklisikkert dekke
  • allergivennlig beplantning