Figur 1: Lydnivå i rom med ulike dimensjoner relatert til avstand fra person som snakker

Kontorlokaler

Akustiske kvaliteter knyttet til universell utforming er i hovedsak støy fra tekniske installasjoner og etterklangstid. Dette er imidlertid ikke tilstrekkelig som vurderingskriterier for lydforhold i kontorlandskap.

I kontorlokaler er det som oftest flere ulike typer rom som skal utformes universelt. Arealer med arbeidsplasser, møterom og stillerom, kantine, og auditorier er aktuelle rom. Ut fra resultater i undersøkelse om hvordan lydforhold oppleves i ulike arealer er det klart at kontorlandskap og kantine bør håndteres spesielt for å oppnå så gode akustiske kvaliteter som mulig.

Cellekontorer, stillerom og mindre møterom

Parametere som anses å være tilstrekkelig for å beskrive de akustiske forholdene i cellekontorer er etterklangstid, støy fra tekniske installasjoner, og møbleringsgrad. Cellekontorer med god lydabsorberende himling og rimelig møblering i form av pult, skap og åpne hyller vil i de aller fleste tilfeller ha en akustikk som oppleves som tilfredsstillende. I møterom og stillerom kan det være behov for lydspredende elementer på vegger for å kompensere for lavere møbleringsgrad sammenlignet med cellekontorer. Kombinert med lav støy fra ventilasjonsanlegg o.l. legger dette til rette for å oppfatte og forstå samtaler.

Veggene rundt cellekontorer gir dessuten god skjerming av kollegers aktiviteter og samtaler, forutsatt at konstruksjonene er dimensjonert og bygd riktig.

Kontorlandskap - generelt

Argumentene for kontorlandskap er gjerne at åpenhet fører til bedre kommunikasjon og kunnskapsdeling, noe som naturlig nok innebærer at alle i landskapet kan bli forstyrret av andres samtaler. I og med at landskap ikke har samme type skjerming som cellekontorer, og derfor ikke i samme grad egner seg der det er behov for konsentrasjon og uforstyrret arbeid, er utformingen avhengig av andre typer tiltak for at arealene skal oppleves som tilfredsstillende.

Dette kan for eksempel være tilleggsarealer i form av stillerom (støtterom). En vanlig anbefaling med tanke på forholdet mellom antall personer i landskap og stille-/støtterom (utenom større faste møterom) er at dette bør ligge et sted mellom 4:1 og 5:1 i tilfeller hvor arbeidsformen er blandet - både samtaler ansikt til ansikt og i telefon, og konsentrasjonskrevende oppgaver. Andre kompenserende tiltak gjelder planløsning og oppførsel, se avsnitt nedenfor.

Lydutbredelse i landskap

Akustisk sett er begrepet "landskap" ofte misvisende. Rom i størrelsesorden 10 x 10 m har ikke landskapsegenskaper akustisk sett. Utendørs, i det som kan kalles frittfelt, vil lyd dempes vesentlig raskere enn i et lukket rom. Selv med god lydabsorberende himling, og gulv med noe lydabsorpsjon i form av tepper eller teppefliser, vil veggene i rommet, særlig dersom disse er glatte og harde, reflektere lyd tilbake i rommet og det bygges opp et lydfelt som ligger høyere i nivå enn i frittfelt.

Denne effekten avtar når avstanden til vegger øker, men dimensjonene skal være ganske store, 15-20 meter avstand mellom parallelle vegger, før den gir merkbart utslag. Dette er illustrert skjematisk i figur 1 nedenfor, som viser lydnivå relatert til avstand til lydkilde i rom med ulike dimensjoner. Som vist i figuren er det vesentlig forskjell på et rom med dimensjoner 10 x 10 m og et rom med dimensjoner 20 x 20 m.

I alle tilfellene er det regnet med lydabsorberende gulv og himling (henholdsvis teppe og T-profil), og reflekterende vegger (gips og glass). Lydkilden er plassert midt i rommet, og det er brukt typisk lydnivå for normal tale. Det er også verdt å merke seg at grense for støy fra tekniske installasjoner i kontorlokaler er 35 dB, det vil si langt under lydnivået fra en person som snakker. Dette gjelder i alle eksemplene i figur 1.

Lydutbredelse kan dempes ytterligere med lydabsorberende skjermer. Disse bør imidlertid ikke være høyere enn at det er mulig å se over dem i sittende stilling. Dette handler delvis om at eget arbeidsområde ikke skal oppleves for privat fordi man da vil ha en tendens til å snakke høyere, og dermed forstyrre mer, enn når åpenheten er tydelig, det vil si at alle kan se (og høre) hverandre.

For å ivareta disse forholdene vil en vurdering av akustikken i kontorlandskap benytte størrelser som avstandsdemping, lydnivå av tale på gitte avstander, distraksjonsavstand, og taleoverføringsindeks (både med hensyn på taleforståelighet og skjerming mot overhøring) i tillegg til etterklangstid og bakgrunnsstøy.

Organisatoriske tiltak - landskap

Et kontorlandskap kan ha de aller beste akustiske egenskapene det er mulig å få til, og likevel oppleves som utilfredsstillende. Akustiske tiltak alene er med andre ord ikke nok for å få landskap til fungere.

Det kreves omtanke i utforming av planløsning for å skille støysensitive arealer (arbeidsplasser) fra støyende arealer (fellesarealer, sosiale soner o.l.). Dette kan gjennomføres ved å planlegge med ulike soner som skjermes fra hverandre, eller som har buffersoner med tilstrekkelig skjerming, slik at arealer med ulik funksjon og behov skilles fra hverandre også akustisk. Et prinsipp kan være at mest støyende arealer legges inntil heiser/trapper (resepsjon, sosiale soner), en buffersone med gangsoner og stillerom/møterom, og så en sone med arbeidsplasser.

I arbeid med planløsning og innredning av selve landskapet må det tas hensyn til plassering av enkeltarbeidsplasser, innbyrdes plassering av team/arbeidsgrupper, orientering av arbeidsstasjoner, plassering av skjermer og skap, og avstander mellom disse.

Dessuten er det viktig å ha "kjøreregler", eller en "landskaps-etikette", det vil si en klart formulert forventning om hvordan man skal oppføre seg i landskapet, slik at det genereres minst mulig forstyrrende lyd. Noen eksempler på regler kan være:

  • ringelyder og alarmer på telefoner settes på lav/stille
  • fraværsmarkering eller viderekobling av telefon
  • samtaler med dempet stemme
  • bruk støtterom ved lengre samtaler.

Større møterom og auditorier

Større møterom og auditorier krever spesiell akustisk regulering for å oppnå tilfredsstillende taleforståelighet. Særlig for auditorier vil grenseverdi for etterklangstid avhenge av størrelse, utforming og bruksformål. Taletydelighet benyttes ofte som tilleggskriterium for denne typen rom. Typiske tiltak i auditorier er å plassere skrå eller tilpasset reflekterende flate over eller foran talerplassen i en ellers lydabsorberende himling, samt absorbenter på bakvegg og lydspredende elementer på sidevegger.

For å sikre god taleoppfattelse i hele tilhørerarealet kan det dessuten være behov for lydutjevningsanlegg (fordelte høyttalere) eller sentrale høyttalere med retningsegenskaper tilpasset dekningsområdet. Slike anlegg skal kompletteres med teleslynge eller tilsvarende annet trådløst lydoverføringsutstyr.

Kilder:

NIBR Notat 2011:102 "Syns- og hørselshemmedes opplevelse av lydforhold i rom og arealer"

NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger. Lydklasser for ulike bygningstyper"

NS-EN ISO 3382-3:2012 "Akustikk. Måling av romakustiske parametere. Del 3: Åpne kontorlandskap"

Sintef Byggforsk 371.209 "Møterom med gode lys- og lydforhold"