Trappemarkering, St. Olavs hospital. Foto: Solveig Dale

Trapp

Riktig utforming vil hjelpe svaksynte og blinde til å forstå hvor trappen begynner og slutter, og de vil kunne følge trappen trygt.

For å unngå fall og snubling bør trapper utformes med tette opptrinn og uten utspring på trinnforkant. Rettløpstrapp, eller en trapp med et parti midt i som ikke har stigning (repos), er å foretrekke fremfor trapper som svinger seg. Da blir det plass til foten på hele trinnet.

Trapper skal ha kontrastmarkering og håndløpere i to høyder. Hensikten med håndløper i to høyder er at også barn og kortvokste skal kunne føle seg trygg når de går i trapp. Rekkverk og håndløpere bør kunne skilles fra hverandre. Synlighet oppnås ved kontrast mellom farge på bakgrunn og farge på markering.

Håndløper i to høyder skal være sammenhengende i hele trappens lengde og føres utover øverste og nederste trinn med avrundet avslutning. Den skal følge trappeløpet sammenhengende også over flate partier, rundt hjørner og i svinger. I ekstra brede trapper bør det i tillegg være håndlist i midten avtrappeløpet.

Det er nøyaktig målsetting som ligger til grunn for detaljer i skjemategninger for trapper og rekkverk. Det er viktig at disse følge med hensyn til slik som:

  • Hvor langt ut rekkverksavslutningen stikker.
  • I hvilken høyder håndløper festes, og at de er sammenhengende forbi hjørner og langs flate partier.
  • Bredde på merking av trinn og dimensjoner på fare og varselindikator i gulv.